Jeg elsker å gå å plukke skjell i strandkanten, og har gjort det siden jeg var liten. Jeg tror jeg har det samme forholdet til skjellplukking, som noen har til fisking. Det gir ro i kropp og sjel samtidig som det er skattejakt.
Skjellene på Nusa Lembongan var ferdig "shabby". Finslipte deler av skjell, i duse pastell og hvittoner. Nydelige! Nå er de plassert bak brudebildet vårt (som har rundet fire år) i stua - og minner om en fantastisk ferie.
5 kommentarer:
Nå var det jammen meg et innlegg i dag også... Det går foreløpig bra med et innlegg til dagen i hvertfall. Jeg tipper at det bare blir et kort innlegg fra meg litt senere i kveld. Tror ikke jeg gidder ta bilde av sjalet og ordne et innlegg om det... får se.
fiine skjell! mor tipsa au om eddik, he du fått vekk loktå?
å så søde engel!! sko åg hatt en sånnen... kjempesøde. skjellå åg!! du e flinke
Aaah, du och jag, Kristine. Kjenner meg veldig igjen med skjellplukkingen. På Rhodos var det ingen skjell, men mange fine steiner. Tror det ble et par kilo...
Er ikke helt sikker på hvor jeg vil ha dem enda.
ja d må me få t snart! eg føle mg klar for litt besøg nå, så eg kan jo be dåkke neste uga! ka me tirsdag? då e eg aleina uanz!
Legg inn en kommentar