Med ett hus følger også vedlikehold av hus utvendig. I utgangspunktet fryktelig. Vasking, skrubbing og maling. Tungt, klissete og kjeeedelig. Etter å ha kostet og vasket i stige, leide vi lift, og malte ett strøk fredag, ett lørdag og ett søndag. Helt overkommelig faktisk! (Ja, vi har bare malt en side av huset altså.)
Fargen vi endte opp med heter antikk. Litt mer grå enn den blendende hvit-hvite vi hadde før.
Nå er det grunnmuren som står for tur. Den ser nemlig slik ut over store deler.
Denne gangen er det ikke strikketøyet i seg selv som er frydefylt, men mottakerene. Jeg strikker sparkebukse til baby fryd (og mammaen)! Buksen skal høre sammen med denne nydelige jakken som mammaen har strikket.
Strikketøyet er ikke særlig spennende i seg selv. Foreløpig er det bare rett, rett og atter rett. Jeg teller ned på omgangene, for å motivere meg selv, og gleder meg til å sette i gang med neste prosjekt. :)
(Brunfargen er den samme som mønsteret i jakken. Ute er det SOL, og bildene ble "litt" lyse!)
Da var Fiona ferdig. Og jeg er godt fornøyd! Har fortsatt lyst til å farge den, og sy på noen fargerieke knapper. Og kjøpe noen knæsjne thigts som frøkna kan ha under. =)
Nå skal jeg gjøre ferdig et frydefylt prosjekt. ;) Før jeg begynner på nok ett *Denne MÅ jeg strikke* prosjekt.
Dette synet møtte meg da jeg kom ned etter å ha lagt vesle gull, og jeg ble minnet om tredje verset i Inger Hagerups dikt/godnattsang.

Kvelden lister seg på tå
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå.
Sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt ombord,
i sin lille skjorte.
Inger Hagerup
Jeg er så takknemlig over å få være mamma!
Noen ganger kommer man over prosjekter som man får lyst til å strikke med en gang. Da er det fantastisk kjekt å kunne kjøpe og laste ned mønsteret, for så å gå i garnrestene og finne passende garn!
Slik var det med Fiona. Jeg digger egentlig de spreke fargene, men hadde lyst til å strikke den i nøstebarngarn, og da hadde jeg bare hvit. Det spørs om den ikke blir farget, og får noen spreke knapper istedenfor!