Et lite ord

I fjor hadde jeg et nyttårsforsett, som aldri ble blogget, selv om det sto på skal blogges listen, ironisk nok. Forsettet var "å få ting gjort". Jeg blir halvgal av å gå og irritere meg over eller grue meg til ting, men er ekspert på å utsette. Så nyttårsforsettet ble å få ting gjort, i det lille og i det store. Praktisk og fint nyttårsforsett, som gavnet meg selv. Jeg har blitt flinkere, tror jeg. 

I år skal jeg prøve noe nytt. Etter inspirasjon fra barndomsvenninnen min Mary.
For tredje året har hun valgt seg et ord, et ord som passer til året som kommer, men som også kan være med på å forme året. 

Ordet mitt for dette året er

TAKKNEMLIG

Ordet datt ned i meg, da jeg satt og prøvde å formulere et innlegg om julen. Vi har hatt det så godt! Jeg er så takknemlig for hver liten stund vi hadde sammen med venner og familie. Og for alle gode ord, tjenester og gaver. Takknemlig. 

I hverdagen vår her i Bergen har vi det også godt.  Vi har god tid til å være sammen som familie, og god tid til å være med både venner og familie, når de er her, eller vi er hjemme. Mannen trives på studiet, jeg i jobben og ungene i barnehagen. Takknemlig. 

Så i år passer TAKKNEMLIG. 

Så skal jeg prøve å bli flinkere til å vise takknemligheten min, lære ungene mine å være takknemlige og ikke hige etter så mye ting. Det er jo bare ting.