11. januar 2010

Irriterende perfeksjonistisk ...

Av og til blir jeg litt matt av meg selv. Etter å ha strikket en og en halv kveld på det som skal bli teppe til lillebror, begynte jeg å lure på om jeg var missfornøyd med begynnelsen. Det ble nemlig et lite felt i midten, og slik gikk det vel ikke ann å ha det ...



En kveld og en formiddag senere, har jeg kommet like langt. Nå går krysset helt inn i midten. =) Fornøyd prøver jeg å unngå å tenke på at jeg hadde vært dobbelt så langt, hvis jeg ikke hadde rekket opp.



Teppet er opprinnelig et sjal, men jeg strikker det som en firkant. Mesteparten av teppet blir i stjernemasker, som dere ser på bildet, og så blir det en blondekant rundt.

6 kommentarer:

Auuud sa...

Så fint det blir! :)

Anonym sa...

Nydelig Kristine! Kjempefin farge også. Men jeg begriper ikke at du orker å rekke opp noe du har brukt sååå lang tid på... Du har en beundringsverdig tålmodighet! (og rammet av en smule strikkeprefeksjonisme ja...:)
Men så blir jo strikkeriene dine helt nydelige også da...
Ha en fin kveld og lykke til med spødet!

Knib fra svigerinne-fryd

Småen sa...

Bedre å irritere seg en liten stund enn veldig lenge.. og det hadde du vel gjort hadde du latt være å rekke opp igjen;)

Heims verden sa...

HAHA:D Kjenner meg igjen der ja;)

Nydelig farge:)

Silje

Camilla Kristiine sa...

Eg rekke alltid opp hvis eg isje e fornøyd..know the feeling:)Blir nok veldig fint!!!Alt du lage blir jo knallfint!!!

Elin sa...

Haha, du høres ut som meg! Slitsomt av og til å være perfeksjonist, ikke sant? :) Men du lager jo masse fine ting, så kanskje det ikke er så dumt å være litt perfeksjonist? ;)